Credo Kompetansesenter

Takkebakst. Vi elsker det, og det merker vi at dere også gjør, noe som er så gøy. I går lærte vi historien og prosessen bak ‘sirupstynnkaka’; denne tynne, sprø og søte takkebaksten med opphav i Rendalen, Østerdalen og Folldal. Deigen er enkel både i innhold og smak, for det er den varme blandingen av fløte, sirup og sukker som smøres på under steking og brettes inn som gjør kaka både søt og sprø.

Vi hadde gjevt besøk av sæterbrukerne og tradisjonsbærerne Erik og Roy fra Braskerudsætra. På Sætra si øst for Mjøsa mjølker de sine Telemarksfe og yster smør, rømme og pultost - alle med gullmedalje i NM i ost. Erik har bakt sirupstynnkake i flere tiår og loset oss varmt gjennom kjevleteknikk, takkekjennskap, redskapsbruk og riktig steking. Det var heldig for oss alle at det alltid blir litt avskjær ved tilkutting av kakene, så vi fikk smake både én, to og tre ganger.

Vi håper dere er flere som tar til takkene nå i førjulstida, og ellers, etter besøk, læring og smaking hos oss.

Så gjør vi så når vi lager (jule)pålegg! Heidi og Magnus pratet og smakte oss gjennom en rekke håndverk og smaker i kveld, der vi var 50 stk samlet i . Klassisk leverpostei, kaldrøkt ørret, en umamirik og sødmefull paté basert på cashewnøtter og miso, sin salami og paté på and og appelsin. En rekke foredlinger som har opphav i menneskenes behov for å preservere råvarene sine over tid.

Heidi viste oss også hvor raskt og enkelt det er å smelle sammen en andeleverparfait, hovedsakelig bestående av pannestekt lever og løk surrer i godt med smør, urter og enda mer smør. Den ble rikelig smakt på sammen med emmerbrødet fra - for øvrig også et nydelig håndverk som er lett å lage hjemme. Deigen blandes enkelt for hånd, og has over i form uten noen form for bretting og forming.

Ikke nøl med å spørre oss om teknikker, fremgangsmåter og råd - vi er her fordi vi vil dele, og fordi vi vil bidra til at mange flere kjenner inspirasjon for å bare sette igang å prøve og få kjenne mestring med maten. Velkommen til oss, og følg med!

Akkurat nå kjemper norske bønder for å få velferdsrettigheter på lik linje med deg og meg, gjennom fjerning av det som heter “samordningsregelen”. Denne regelen handler om at bøndenes tilskudd til avløser ved sykdom og fødsel - hjelp på gården og i fjøset utenfra - reduseres når en bonde har inntekt ved siden av gårdsdriften, noe 88% av norske bønder har. Dette betyr at de må velge å bruke annen inntekt til å betale for sykemelding og fødselspermisjon fra gården, eller å gå i fjøset selv. Samordningen er en stor årsak til at mange som ønsker seg inn i landbruket velger å la være, at kvinner i landbruket velger bort å få barn, at bønder går syke lenger, og noe som setter dyrevelferden på spill fordi bønder tvinges til å jobbe når kroppen egentlig ikke tillater det.

Like rettigheter i velferdssystemet og tilstrekkelig med avløsning for bønder ved sykdom og fødsel er også trygghet for alle oss andre som ikke er matprodusenter selv. Der gjør at bøndene kan fortsette å være bønder, at vi mister færre av dem, og at flere ønsker seg inn i landbruket. Fjerning av samordningen vil gjøre det langt tryggere og mindre risikofylt å ta det store valget og ansvaret det er å forvalte jord, økosystemer, dyrs helse og alt som inngår i produksjonen av trygg, sunn mat — noe som er goder for hele samfunnet.

Vi støtter og i deres krav om at fjerning av samordningen finansieres over statsbudsjettet, og håper Stortinget forstår alvoret i dette.