Termikk & Rotor

Oppdatering fra Dagfinn fra Superfinalen dag 5, oppgave #4:

Siden det er 17. mai i dag så tenkte jeg at jeg skulle gjøre alt anna enn å fly i tog. Så i dag har jeg vært på egne ville veier.

Av en eller anna grunn har jeg slitt med å ta starten bra denne konkurransen. Dette er vanligvis en av mine sterkeste sider, men til nå har det vært vanskelig for meg. En ting jeg har blitt flinkere til de siste årene er å t***e luka til de foran dersom jeg faller bak. Det har vært en god egenskap å ha disse dagene, men ideelt sett skulle jeg gjerne holdt meg sammen med tetgaggelen helt fra starten av.

I dag ble nok en dag med en halvdårlig start. Istedet for å være tålmodig, ligge bak og velge de beste linjene, valgte jeg en mer offansiv strategi hvor jeg speeda på og satsa på å finne ei sterk boble. Det gjorde jeg også, men når jeg fløy aleine var jeg sjanseløs på velge gode linjer, og gaggelen jeg forlot passerte høyt over hodet mitt allerede ved første boble.

Så da var det jaktmodus resten av oppgava, og jeg klarte nesten å koble meg på teten igjen rett før vi skulle krysse en innsjø rundt 3 mil fra mål. Der tok jeg en firerboble opp til skybas og håpte på å seile inn og bli med gaggelen inn i mål. Vi kom litt lavt på andre siden av innsjøen, og jeg sleit med å finne det samme løftet som de andre. De over meg nærmet seg høyden hvor de kunne begynne på final glide, så jeg fløy videre under ei sky og gamblet på å finne noe som kunne gjøre at jeg kom i mål relativt tidlig.

Den bobla kom aldri dessverre, og plutselig stod jeg på bakken på et lite jorde mellom to olivenlunder.

Det ble altså en strykomgang i dag. Når mesteparten av feltet får over 970 poeng så må man rett og slett fly veldig bra for å henge med i øvre halvdel av sammenlagtresultatet. Det er mange konkurransedager igjen, og hvis jeg skal få en grei plassering så må jeg slutte å gjøre feil rett og slett. Mye kan skje, og plutselig får vi noen dager hvor mange lander før mål. Hvis vi får åtte oppgavedager til sammen så kan jeg stryke to hele dager. Sånn sett kan jeg bøste en gang til, men hvis jeg skal klare en topp 20-plassering så bør jeg helst stryke den ene 960-poengsomgangen min.

Fortsatt god 17. mai-feiring! Hilsel Dagfinn.

PS. Beklager at jeg ikke tok noen bilder i dag. Skal skjerpe meg.

Nyhetsbrev fra Superfinalen dag #2.

I dag satt ting litt bedre! Mer avslappa i lufta, og mer kapasitet til å ta inn informasjon og gjøre vurderinger. Med mer klær var det litt mer levelig i skybas også, men fremdeles kaldt.

I dag ble det satt en ganske lang oppgave på 136km. Morgendagen ser ikke flygbar ut, så da er det greit å utnytte været mens vi har det. Den første etappen var mot vinden, og tempoet var ganske behagelig. Etter 30% begynte flere å angripe, og tempoet økte betydelig. Nå var det stort sett full speed resten av oppgaven.

Jeg lå i en behagelig posisjon med tetgruppa, som egentlig var en stor supergaggle, da nettbrettet mitt plutselig mista kontakten med varioen. Det ble litt krise, og jeg måtte slippe speeden for å fikse det. Da mista jeg posisjonen min og havna litt bak teten. Lå og jakta bak et par mil før det plutselig gikk litt treigere i tet. Så var jeg fremme igjen.

Når det var 40 kilometer igjen til mål delte gruppa seg i to. Jeg valgt på bli med en mindre gruppe som fløy fjellene. Det var først et godt valg, og vi lå flere kilometer foran den andre gruppa. Da det var igjen 25 kilometer til mål lå vi i skybas med en skygate foran oss. Så gikk skygata i oppløsning, og løftet ble erstatta med synk. Hele gruppa ble spylt nesten helt ned til bakken, og vi måtte stoppe og skru på en drittboble ganske lavt mens den andre gruppa kom seilende inn over hodene våre.

De fant ei litt dårlig linje og måtte stoppe og skru en gang til, men allikevel var vi sjanseløse der bak.

Jeg kom noen minutter bak inn til ESS, og faller noen plasser i sammendraget. Forhåpentligvis kan denne omgangen strykes etter to omganger til, men samtidig vet jeg at det alltids kan bli verre.

Det var litt stang ut på slutten i dag, og det er irriterende å ikke få betalt for innsatsen når man føler at man flyr bra. Men jeg har jo også flydd over 130 kilometer sammen med verdenseliten og kost meg underveis. Så det så!