St. Hallvard

Levemann nr. 2 - Joachim "Jokke" Nielsen (1964-2000)

De var så jævlig kule de gamle skatekara som holdt til på den nedlagte jernbanetomta bak gatekjøkkenet bedre kjent som "Grillen" på Strømmen. Med flanellskjorter, hullete jeans og Conversesko. Vi sto limt inntil gjerdet bak "grillen", men vi turte ikke gå gjennom hullet i gjerdet og ned til "tomta". Tilholdsstedet til den beryktede skateboardgjengen "Thrasheads".

De hadde kallenavn, de kalte hverandre for Oberst K*k, Andy Stand og Jeppe Japp, og så hørte de på Jokke & Valentinerne på medbragt ghettoblaster - full guffe.

Det tok ikke så lang tid før vi turte å ta steget ned, og livet som 14-åring med skateboard under armen fikk en helt ny vår, alltid lydsatt med Jokke i bakgrunnen, alltid. På hytteturer, skauturer, skateboardekspedisjoner til andre byer og miljøer, alltid Jokke, masse Jokke, hele tida.

Småfulle tenåringer som på rekke og rad latet vannet utenfor speiderhytta i Romeriksåsen "Vi har med pils, og vi har med prince, og all den prevensjonen som finns, ja vi har med pils, og vi har med prince i dag". Vi hadde ikke med noen damer da, og ikke prevensjon, men vi hadde med øl, og vi hadde med Jokke.

Vi hørte det ihjel, og bandet ble større. De var på et tidspunkt så store at de til og med kom til Strømmen. De spilte på Discoworld. Vanligvis en særdeles trist bygdedisco, med lav terskel for vold og høy terskel for god musikk, men tror du faen meg ikke at en eller annen gluping hadde klart kunsstykket å booke Jokke & Valentinerne til selveste Discoworld. Svært! For en kveld fikk lassiss-skaterne være konger på puddelhaugen. Vi poga, drakk, stagediva og helte øl på streitingene. Det var så j***a moro! Jokke døde.

I dag har jeg en sønn på 5 år, og vi hører masse på Jokke & Valentinerne sammen. Han digger det, og han kan så og si hele teksten til "Action" utenatt. Min favoritt. Han lærte seg også "Gjeld", men når han på sengekanten spurte meg hva det ville si å knuse kneskåla på noen, så ble jeg nødt til å sette på barnefilter.

Vi holder oss til "Action".

Jeg vet ikke om Jokke var glad i jula. Tror egentlig ikke det, men tipper at han var veldig glad i "den kalde fine tida". Den kommer nå. "Endelig fred å få". Skål Jokke. Det er et par 1000 fulle menn og kvinner som rider igjen på ditt minne i romjula.

- Erik Skram Dyblie

Levemann nr. 5 - Olav Angell (1932-)

Forfatter, oversetter, poet, reklamemann, jazzmann, levemann: Olav Angell er dette og mere til. Hans beskrivelser av mat og drikke -- god mat og enda bedre drikke -- savner sidestykke i norsk litteratur. Koblet med en dyster-melankolsk livsanskuelse gir dette en helt egen tone til hans bøker: de tidlige eksperimentelle bøkene, krimromaner, jazz-essays, memoar-stubber, diktsamlinger, eller hans klassiske Osloroman-trilogi. Man får fettete fingre av å bla i bøkene hans, man lengter etter mer ost, paté eller en tredje armagnac (til lunch). Han var medredaktør for Vinduet en periode, og var blant annet involvert i det legendariske USA-nummeret i 1974 (året jeg ble født). Begrepet er tømt for mening det siste tiåret, men han er Oslos originale hipster.

Hans sult etter det gode liv er legendarisk. Da jeg en gang møtte Pushwagner (antakelig for overeksponert de siste årene til å fortjene en plass på denne listen), etter å ha intervjuet Angell for NATT&DAG, røsket han tak i blokken min, tegnet raskt Angell, og utstyrte han med snakkeboblen: "Gi meg biff! Jeg vil ha biff!"

I hans åttiende år er Angells kontakter i litteratur-Norge fortsatt livredde for at han skal få hendene i vinlisten om de møter han på restaurant. Da kan de godt bli sittende igjen med regningen på fire tusen.

Det er på tide at nye generasjoner oppdager hans bøker. Du leser kanskje hans oversettelser, fra Raymond Chandler til William Burroughs til James Joyce, men sjekk erindringsboken Snapshots, diktsamlingen Tiden en korketrekker eller romanen Oslo ved midnatt. Antikvariat, bibliotek eller snart i ebokhandelen. Now's the time!

- Audun Vinger

(Foto er tatt av selveste sjefs-sendemann Sebastian Ludvigsen)