Vekst kompetanse

Det tikker mot jul og i dagens innlegg ser vi nærmere på alternativ og supplerende kommunikasjon.

Språk er nøkkelen til utvikling, deltakelse og inkludering. Men ikke alle kommuniserer med talespråk. Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) er helt avgjørende for at alle barn og elever skal kunne uttrykke seg, lære og være en del av fellesskapet.

Hva sier loven?
Retten til ASK er lovfestet i både Barnehageloven (§ 39) og Opplæringsloven (§ 11-12). Barn og elever som helt eller delvis mangler funksjonell tale, har rett til å bruke egnede kommunikasjonsformer og nødvendige hjelpemidler i hverdagen og opplæringen.

Kort fortalt er ASK alle kommunikasjonsformer som enten støtter eksisterende tale eller erstatter den helt.
Det deles ofte inn i tre kategorier:

1) Ikke-hjulpet kommunikasjon: Bruk av kroppen, som blikk, gester, håndtegn eller tegn-til-tale. Fordelen er at det alltid er "tilgjengelig", men det krever at mottakeren kan de samme tegnene.

2) Hjulpet kommunikasjon: Bruk av verktøy som tematavler, kommunikasjonsbøker med symboler eller elektroniske talemaskiner.

3) Partnerstøttet kommunikasjon: Her tolker en kommunikasjonspartner elevens signaler og gir dem mening. Dette er ofte aktuelt for elever med store og sammensatte behov.

Hvem trenger det?
Behovet for ASK er variert. Det kan gjelde elever med motoriske utfordringer (f.eks. CP), ulike syndromer, utviklingshemming, autisme, språkvansker (DLD) eller hjerneskader. Siden behovene er så ulike, må valg av løsning skje i et tett samarbeid mellom hjemmet, skolen og fagpersoner.

For å lykkes med ASK må både ansatte og foresatte ha god kompetanse. PPT skal bistå i dette arbeidet, og Statped kan koples på ved behov for spesialisert kompetanse.

Nyttige ressurser:
Statpeds e-læring om ASK – En flott ressurs for å lære det grunnleggende.
Kunnskapsbanken – Informasjon om kommunikasjonsløsninger.
NAV Hjelpemiddelsentral – Her kan man søke om kommunikasjonshjelpemidler.

Del gjerne innlegget videre slik at vi sammen kan sikre at alle barn får en stemme

Har du en elev med hørselshemming i klassen eller gruppen din? Da er det flere faktorer som er avgjørende for at eleven skal trives og lære på lik linje med andre.

De fleste elever med nedsatt hørsel bruker i dag tekniske hjelpemidler som høreapparater eller cochleaimplantat (CI), og har norsk talespråk som sitt hovedspråk. Faktisk utgjør tunghørte barn som ikke bruker tegnspråk det store flertallet av hørselshemmede i skolen.
En stor utfordring er at hørselstap ofte er "usynlig". Mange tror feilaktig at eleven hører helt fint fordi de snakker godt og svarer på spørsmål. Sannheten er at elever som bruker talespråk ofte møter mangelfull forståelse for hvor energikrevende det er å lytte, og tilretteleggingen blir derfor ofte utilstrekkelig.

For elever med CI er det å tolke hørselsinntrykk en prosess som kan ta mange år. Mange vil ha behov for spesifikk lytte- og talespråktrening gjennom hele skoleløpet for å lære å tolke de lydsignalene de mottar via implantatet.

Miljøets betydning
Lyd- og lysforhold i klasserommet er helt avgjørende. Skolen må være særlig oppmerksom på akustikk og belysning, da dårlige forhold gjør kommunikasjon unødig anstrengende. I tillegg til de fysiske omgivelsene, har elever i grunnskolen lovfestet rett til opplæring i og på tegnspråk dersom de har behov for det (jf. Opplæringsloven § 3-4 og § 3-5). Barn og unge med hørselshemming har ofte behov for teknisk tilrettelegging. NAV Hjelpemiddelsentral låner ut nødvendig utstyr og gir råd om løsninger.Det er foresatte eller eleven selv som søker, men PPT eller skolen kan bistå i prosessen.

Statped spiller en sentral rolle i støtteapparatet rundt elever med hørselsnedsettelser. De tilbyr blant annet en strakstjeneste for foreldre og nettverk rett etter at et hørselstap er oppdaget.

Når eleven skal bytte skole eller trinn, er god planlegging viktig. Systematisk samarbeid mellom barnehage, barneskole, ungdomsskole og videregående skole sikrer at viktig kompetanse om eleven ikke går tapt i overgangen.

Ønsker du å fordype deg? Vi anbefaler nettsiden www.erher.no. Dette er Statpeds egen ressursportal for alle som vil lære mer om hverdagen med hørselshemming.
Del gjerne dette innlegget videre med kolleger og venner som kan ha nytte av denne informasjonen

I dag ser vi nærmere på et tema som dessverre er alt for aktuelt i arbeidet med både barn og voksne, samtidig som kunnskapen ofte er mangelfull. Vi ser på barn og traumer.

Ordet traume kommer fra gresk og betyr «sår»
Mange barn og ungdommer erfarer ting som gjør dem redde, krenker dem eller får dem til å føle seg hjelpeløse. Fordi barn og ungdommer reagerer forskjellig, snakker vi om «potensielt traumatiserende hendelser». En potensielt traumatiserende hendelse er hvor du befinner deg i en situasjon der du føler trussel mot eget liv eller helse, eller er vitne til at andres liv og helse er i fare.
Mennesker reagerer veldig forskjellig, og det er ingen riktige eller gale måter å reagere på. Noen vokser på situasjonen og opplever hendelsen som inngangsport til nye og sterke sider ved seg selv. Andre opplever at hendelsen har satt seg i kroppen eller i tankene: Som vedvarende redsel for at det fæle vil skje igjen, som en tanke om at man er ødelagt for alltid og ting aldri vil bli det samme som før. Eller som skyldfølelse eller tap av tillit til andre mennesker. Vanligvis vil disse symptomene avta over tid, men i noen tilfeller kan stressreaksjoner vedvare og utvikle seg til post-traumatiske stresslidelser (PTSD). Barn eller ungdommer som får slike reaksjoner kan i tillegg slite med angst og/eller depresjon.

Traumer deles inn i akutte traumer og komplekse traumer som følge av gjentatte hendelser. Potensielt traumatiserende hendelser kan både være seksuelle overgrep, mishandling, voldsopplevelser, å være vitne til vold mellom foreldre, katastrofer, ulykker, plutselig død av nære familiemedlemmer, krigs- og flyktningrelaterte opplevelser.

Traumer i ulike aldersgrupper:
Barndomstraumer antas å være spesielt alvorlig fordi de virker inn på barns utviklingsprosesser. Symptomene kan vise seg på ulike måter avhengig av barnets alder. Mange symptomer som man typisk ser hos barn etter traumer, er normale for barn i noen aldre, slik som søvnvansker hos spedbarn eller liten evne til oppmerksomhet og sinneutbrudd hos små barn. Jo yngre barnet er, jo mindre spesifikke kan symptomene være.

Studier har vist at tidlig og alvorlig stress kan påvirke hjernens utvikling. Det er viktig å vite at hjernen påvirkes hele tiden av våre erfaringer, og at den er flink til å reparere seg. Kunnskap om traumer og hvordan dette kommer til uttrykk er viktig, også hos lærere og pedagoger. Gjennom forståelse for hvor elevens reaksjoner kommer fra kan vi lettere legge til rette for trygghet, mestring og utvikling.

Vanlige reaksjoner på traumer:
Småbarn: separasjonsangst, fobisk angst, raseriutbrudd, sengevæting, hyperaktivitet, søvnvansker, vansker med følelsesregulering
Barneskolealder: atferdsvansker, opposisjonell atferd, hyperaktivitet, sosiale vansker, overdrevent opptatt av sikkerhet, engstelighet, skyld og skam, fysiske helseplager (magevondt, hodepine), konsentrasjonsvansker, lærevansker

Ungdomsskole: tilbaketrekning, separasjonsangst kan forstyrre utviklingen mot selvstendighet, skolevansker, depresjon, angst og andre psykiske vansker, spiseforstyrrelser, selvskadende atferd, rusavhengighet

Omfattende forskning konkluderer med 5 prinsipper for hvordan hjelpe traumatiserte barn.
1) Skap følelse av trygghet.
Trygghetsfølelse er avgjørende for at den kroppslige stressreaksjonen skal dempes. Som pedagog kan man skape trygghetsfølelse gjennom å etablere forutsigbarhet, skape rutiner og stabilitet. Bruk god tid på å bli kjent og la barnet få være med å bestemme over sin egen hverdag.

2) Berolige/ skape ro:
Stressmestringsteknikker, fysiske og kreative aktiviteter, samt mulighet for å ta ting i eget tempo, er viktig for å oppnå dette. La eleven oppleve at han har kontroll.

3) Legge til rette for mestring:
Å oppleve at man har påvirkningskraft på eget liv er viktig. Personlig mestringstro handler om tro på egen evne til å påvirke sin egen situasjon. Vær særlig oppmerksom på at elevens konsentrasjon og oppmerksomhet kan være svekket som følge av traumet og at oppgavene og delmålene må være små og veldig konkrete i starten.

4) Fremme sosial tilhørighet og støtte:
Samhørighet og støtte gir mulighet for et bredt spekter av sosiale støtteaktiviteter og kan bidra til å rydde opp i uro og tankekaos hos barnet.
Det reduserer ensomhet og kan også endre hvordan barnet oppfatter situasjonen det befinner seg i. Mangel på sosial tilhørighet er en risikofaktor for utvikling av psykiske helseplager.Jobb aktivt med å bygge et sosialt fellesskap som eleven føler seg trygg i, gjennom aktiviteter der det trygge fellesskapet er et mål i seg selv.

5) Håp.
Det har vist seg at ved å ha en form for fremtidsoptimisme klarer barnet seg bedre enn om det ikke har det. Fremtiden blir ikke nødvendigvis slik de hadde trodd, men til tross for alt de har opplevd kan de likevel få en god fremtid. Troen på dette må fremmes og bygges opp.

De overordnede pedagogiske målene bør være å legge til rette for sosial aktivitet, trivsel og læring. Pedagoger bør innta en rolle der de aktivt følger opp barna over lang tid.

For deg som vil lese mer om tema, anbefales disse linkene:
https://www.utdanningsnytt.no/.../tilrettelegging.../376722
https://youtu.be/Bd12LaOd1CY
https://www.forskersonen.no/.../5-forskningsbaser.../2023341
https://www.nkvts.no/trinnvissammen/barn-og-traumer/
https://www.psykologforeningen.no/.../psy.../barn-og-traumer

I den 14.luken i årets kalender deler vi en artikkel fra våre kloke samarbeidspartnere i Fregn. Teksten er skrevet av Ylva Kaasa Heldre

Fregn er en frittstående støtte -og rådgivningstjeneste som styrker samarbeidet mellom hjem, skole og hjelpeapparat. De jobber med tilrettelegging i skolen for barn og unge med skolefravær, lærevansker, nevroutviklingsforstyrrelser, stort læringspotensial eller utrygt skolemiljø. De er opptatt av hvordan vi skaper trygge, positive miljøer og relasjoner som fremmer inkludering, mestring og mening i skolehverdagen. Slike fellesskap kan virke forebyggende på skolefravær og psykisk uhelse. Vi vektlegger det nære skole - hjem samarbeidet og hvordan dette kan heve kvaliteten på læringsmiljøet. Kollektiv mestringstro og forventninger bidrar til at både elever og lærere trives og utvikler seg.

Vekst Kompetanse samarbeider med Fregn i flere saker for å sikre et helhetlig tilbud til barn og familier.

Skolefravær - opprettholdende faktorer og konkrete tiltak
av Ylva Heldre, rådgiver i Fregn

Når vi jobber med skolefravær, både forebyggende og når fraværet har blitt stort eller
bekymringsfullt, er vi opptatt av å flytte fokuset fra individet til miljøet rundt.
I en skolefraværssak har det ofte blitt gjennomført mange samtaler om og med eleven, der fokuset er på individet og det som er vanskelig for eleven. Dette kan oppleves som at det er eleven som er et problem som må fikses, og at når tiltakene ikke fungerer så er det eleven som mislykkes.

Ved å finne de faktorene som opprettholder den vanskelige situasjonen for eleven, blir det lettere å finne konkrete og hensiktsmessige tiltak. Det vil alltid være opprettholdende faktorer i miljøet rundt eleven som vi kan påvirke og gjøre noe med.
Når vi jobber med disse faktorene, vil det ikke bare hjelpe eleven, men være til nytte for hele elevgruppen. Noen av de opprettholdende faktorene som vi ser at går igjen i nesten alle sakene vi jobber med er:
- Eleven er usikker på den sosiale og faglige tilhørigheten
- bruker mye energi på å maskere
- er usikker på relasjon til læreren
- er usikker på forventninger og har lav mestringstro.
Alle disse kan vi jobbe med ved å sette inn tiltak på gruppenivå.
Elevens opplevde trygghet og opplevelse av tilhørighet er, uten unntak, alltid en del av prosessen med å få eleven tilbake på skolen. Vi må fokusere på de faktorene vi kan påvirke og gjøre noe med. Noen ganger skal PPT, BUP eller andre instanser også være involvert, men skolens oppgave vil til enhver tid være å jobbe systematisk for at læringsmiljøet til den enkelte er helsefremmende - slik at eleven kan
få utbytte av opplæringen.

Vi i Fregn bruker pedagogisk analyse og ser på opprettholdene faktorer, beskyttende
faktorer og risikofaktorer. Ved å jobbe systematisk med tiltak utifra dette, ser vi at flere finner
løsninger i miljøet slik at eleven kan oppleve å høre til og mestre sammen med andre.

Bli bedre kjent med Fregn her https://www.fregn.as/