Gjerdrum bygdebok

Bildet er et flyfoto fra Widerøe over Ask 1955. Etter dette har det skjedd store forandringer på Ask, og flere av byggene vi ser, er borte. Her er en opplisting av det vi ser:
På vestsida ser vi fra venstre:
• Verkstedet med bolig til smed Ivar Nordengen. Huset står fortsatt.
• «Oldervikvillaen» - en liten leiegård. Revet da banken ble bygd.
• Forretningen «Alf Kjærstad, Kjøtt og kolonial». Revet.
• «Iversenhuset». Bygget ble vernet og er satt opp igjen omtrent der det sto.
• «Kjulgården» Opprinnelig våningshuset på Eivenstuen Ask, så leiegård. Revet.
• Hønsen Meieri. Ble nedlagt omtrent da bildet ble tatt. Anlegget er seinere revet.
• Alf Braskeruds bilverksted og Esso-stasjon. Bygget står der fortsatt.
• Nede til høyre i bildet: Bolig og kontor for lege Milda Brun og ektemann lensmann Johan Brun. Revet.
På østsida ser vi fra venstre:
• Det gamle herredshuset fra 1902 med uthus. Revet.
• Bak ser vi:
o Første byggetrinn til Gjerdrum barneskole (da framhaldsskole). Står fortsatt.
o Trevarefabrikken til Kaare Østengen. Bygget står fortsatt.
o Forsamlingshuset Bøndernes Hus. Bygget er revet.
• Landhandelen til Sigurd Ask. Bygget er inkorporert i bygg som fortsatt står.
• Sole bad, som tilhørte sanitetsforeningen. Bygget er inkorporert i dagens bygg.
• Bak ligger Hønsigardene, hvorav den fremste, Ingelstun, er nedbygget og husa borte.

Gjerdrum Sparebank fikk i 1960 lokaler i eget bygg sentralt på Ask, tvers overfor herredshuset. Fram til dette hadde banken hatt tilhold i herredshuset. (Foto levert historielaget av Eigil Rud.)
Gjerdrum Sparebank var blitt stiftet i 1847, men har egentlig ei historie som går helt tilbake til 1815 da det etter napoleonskrigenes erfaringer, var blitt opprettet et kornmagasin på Askhøgda. Det var verdien av kornmagasinet på 1572 speciedaler som dannet grunnkapitalen i sparebanken.
Virksomheten til banken startet forsiktig med bankdager et par dager i måneden og lokale, godt kjente kunder. På bankdagen var kasserer og styrerepresentanter til stede på bankkontoret, og folk kunne komme innom for å gjøre innskudd eller søke om lån. Gradvis ble behovet for banktjenester større, det ble flere penger å forvalte og flere ansatte. Kommunen ble en viktig kunde - og også lokalt næringsliv.
Gjerdrum Sparebank sto på egne bein fram til 1974. Da ble banken fusjonert inn i Sparebanken Oslo og Akershus. Dette ble seinere til Sparebanken ABC og så Sparebanken NOR. Til slutt ble det hele kjøpt opp av Dnb, som for noen år siden nedla bankfilialen.
Bygget huser i dag menighetskontoret.

Dette bildet er tatt på Ask høsten 1937. Du ser til venstre Thea Kulsrud og til høyre Kristine Ask. Bildet er tatt mens de to damene er på vei til åpningen av sanitetsforeningens splitter nye lokale «Sole Bad». De står faktisk rett utenfor nybygget, men vi ser ikke det på bildet. Derimot ser vi bak damene til høyre landhandelen til Sigurd Ask. Litt lenger bak ser vi stabburet og litt av låven på Eivenstuen Ask. (Dette bruket hadde våningshuset liggende på motsatt side av veien.) Helt bakerst ser vi også gavlen på det gamle herredshuset.
Kristine Ask (1871-1947) ble ansett som en institusjon. Hun gikk under navnet Krestine Kommun’. Opprinnelig var hun svensk, men ble gift med gjerdrumsokningen skomaker Martin Martinsen. Martin døde tidlig og Kristine ble enke med ansvar for sju barn. Tidlig på 1900-tallet ble hun ansatt som økonom på herredshuset (kommun’). Hun sto for det meste av det praktiske med huset: reinhold, vakthold, servering, fyring, osv. Det fortelles at Kristine nøt stor respekt blant både folkevalgte og innbyggerne ellers. (Se bygdeboka bind 4 s.320!)
Thea Kulsrud (1864-1939) fra Hungerholt var husmor på Søgarn Kulsrud.

Under 2. verdenskrig var det mangel på mye. Veldig merkbart var mangelen på drivstoff. Som nødløsning ble det derfor montert vedgassgeneratorer på bilene. Motoreffekten ble ikke all verden, men bilene kunne i hvert fall brukes. Generatoren ble fyrt med ved som var kappet og kløyvd opp i små biter på 6-8 cm. På bildet ser du slik «knott» produsert av firmaet Gjerdrum Vedgass i 1945. Råvaren var helst tømmer av or.
Gjerdrum Vedgass holdt til på Bråtasletta omtrent der den gamle vegtraseen på fv. 120 krysser den nye. Firmaet leide tomt av Holger Braathe. Bygget som lå her, var på 175 m2 og inneholdt bl.a. ei voggesag og to andre sager, to «knottere», kjedetransportør, tørketrommel med vifter og en murt ovn med spesialutstyr til fyring med sagflis. Har noen et foto av anlegget?
Nazimyndighetene påla skogeierne gjennom skogeierforeningene levering av virke til fabrikken, og de bestemte også mye om hvem som skulle få kjøpe det ferdige produktet. I enkelte måneder var produksjonen oppe i over 6000 hektoliter ferdig knott. Andre måneder var produksjonen null pga. mangel på tømmer, transportproblemer, eller at det manglet andre produksjonsfaktorer. Hva gjør en f.eks. hvis en ikke får tak i smørefett til sagene eller papirsekker til emballasje til knotten?
Fabrikken ble nedlagt i november 1945.

Widerøefotoet viser Gjerimeieriet med meieribrønn og uthus i 1964.
Gjerdrum Meieri (Gjerimeieriet) ble etablert 1895 i krysset der vegen svinger over til Kløfta fra Gjerivegen. Helt fra første stund ble det leid ut lokaler til en landhandel på meieriet. Landhandleren disponerte den vestre enden av bygget til sin «handelsbekvemmelighet», mens meieriet holdt til i østenden. Tilsvarende bodde handelsmannen med sin familie i en leilighet i 2. etasjes vestende, mens meieristen/meiersken bodde i østenden.
Flere landhandlere kom og gikk de første årene, men fra 1926 ble det mer stabilt, da Harald Hansen etablerte seg på meieriet. Harald var fra Eidsvoll og hadde erfaring som handelsbetjent både fra Kapp på Toten og samvirkelaget på Strømmen, der han også traff kona Marie. Nå ville de drive handel i egen regi og så muligheten i Gjerdrum.
Landhandelen solgte naturligvis matvarer og slikt vi forbinder med dagens dagligvarebutikker. Men i tillegg kunne en kjøpe diverse isenkram og forskjellig til landbruksdrift, som spiker, ståltråd, deler til seletøy osv., og mye annet. Landhandelen og meieriet var også en lokal møteplass for folk i området.
Da Gjerimeieriet ble nedlagt i 1955, kjøpte Harald Hansen hele det gamle meieribygget. Butikken kunne da utvides innover i meieriavdelingen. Etter at landhandelen på Sandum ble nedlagt på 1960-tallet, hadde Marie og Harald hele østbygda som kundegrunnlag.
Harald Hansen pensjonerte seg i 1973. Da flyttet sønnen Bjørn Hansen med familie hjem til Gjerdrum, og overtok forretningen. Hele første etasje på meieriet ble da tatt i bruk til butikklokale og bygd om til selvbetjening. Butikken holdt det gående til 1991. Da var konkurransen fra butikksenteret på Kløfta blitt merkbar, og ingen ønsket å overta. Dermed ble det nedleggelse.
Du kan lese mer om både meieriet og landhandelen i artikler på www.gjerdrumhistorielag.no.