Today.no

Er du en av oss som føler at noe mangler men finner ikke ut hva som er "galt"?

Du har jo et greit liv og alt fungerer fordi du tar ansvar og gjør det du skal.
Likevel kan det dukke opp en følelse av tomhet, uro eller likegyldighet.
Og det er klart at bekymrer deg. Det er naturlig.

Du vil jo vise at du har det bra, selv om du ikke har det egentlig så bra inne i deg selv.
Og du skammer deg for det. For du skulle jo være "lykkelig"- det er regelen i samfunnet.
Vi skal være lykkelige når vi har god jobb, flott familie, hus, bil og alt annet som fører med seg.

I stedet for å prøve å motivere bort følelsen, eller tenke mer positivt, kan det være mer hjelpsomt å stille et annet spørsmål: Hvilken identitet lever jeg egentlig ut fra i dag?
Hvem har jeg blitt?
Hvem er jeg egentlig?

Verdiene dine, valgene dine og vanene dine er ikke tilfeldige.
De er formet av hvem du har lært å være for å få livet til å fungere.

Når du utvikler deg som menneske, men fortsetter å leve fra en identitet som ble formet tidligere i livet, oppstår det indre spennet mange kjenner på.

Det er her det blir mulig å gjøre noe annet enn å “holde ut”. Ikke ved å fikse deg selv – men ved å ta identitet på alvor og ta nye valg derfra.

Dette er viktig å ta på alvor.
Det er nok positive tanker, følelser eller univers.

Depresjon rammer alle. Også "vellykkede" menn i topplederstillinger som har en kone han elsker, flotte, friske barn, hus, hytte, bil og alt det andre materielle.
Du er ikke "mislykket" om du du blir deprimert selv om en person som er deprimert tror at han er mislykket.

Det er verdt å være åpen om det vanskelige Jeg har gjennom 25 år i arbeidslivet oppfattet at det absolutt ikke passer seg å vise følelser eller være åpen om mentale utfordringer. Det tar seg ikke så godt ut på CV-en, skriver Lars Erik Lund i denne åpenhjertige kronikken.