Ing.borg

Så er vi på vei til Rold Skov, Danmarks store skog for modul 2 av- At vandre i de nordiske spor.

Første samling, i januar, som bildene er fra, var like utenfor Aarhus, der strand og skog møttes.
Ild og vann var våre følgesvenner den gang.

I norrøn mytologi begynner skapelsen i møtet mellom motsetninger ild og is, bevegelse og stillhet.

Noe oppstår imellom, og vi nå vender vi oss mot det som kom etter.

Jord og luft.

Ikke som noe vi skal forstå, men som noe vi kan tre inn i.

Gleder meg til å se dere alle igjen sammen med jord og åndedrettet.

—————————————————————————-

We are on our way to Rold Skov, Denmark’s great forest, for the second gathering of Walking in the Nordic Paths.

The first gathering, shown in these images, took place just outside Aarhus, where sea and forest met.
Fire and water were our companions in the late days of January.

In the old stories, creation begins in the meeting of opposites fire and ice, movement and stillness.

Something arises in between.

Now we turn towards what came after.

Earth and air.

Not as elements to understand,
but as something to enter into.

I look forward to meeting you all again
somewhere between ground and breath.

I midten av januar holdt min kollega Sanne og jeg modul 6 i naturterapiutdanningen, og med den hadde vi i en vinter som var meget uvanlig for Danmark – frost og kulde, og temperaturer ned mot −15°C. Det har jeg ikke opplevd siden jeg selv tok del i utdannelsens første modul i 2018!

På dette modulet arbeider vi med pakten med naturen som et levd og kroppslig forankret forhold, ikke som en idé, men den første spiren til det ansvaret som følger med det å bli en naturterapeut.
Animisme og ritualer introdusers, og hvordan det kan brukes i den terapeutiske praksisen, og her ble også årstiden også en lærer. Animisme forstås ikke som om hva naturen eller andre vesener objektivt sett er, men om hvordan vi går i relasjon til dem.

Dette natursynet er også grunnlaget for Nordiske Spor, et fordypningsforløp forankret i nordisk animisme, ritualpraksis og relasjonelt arbeid med landskap og årstider.
Et nytt hold starter i slutten av januar, og det er én plass igjen!

❄️❄️❄️❄️❄️❄️❄️❄️❄️❄️❄️❄️❄️❄️❄️❄️

At Module 6 of the nature therapy training in January, we worked in a winter that was highly unusual for Denmark — with frost, biting cold, and temperatures down to −15°C, conditions I had not experienced since I myself took part in the first module of the training!

We worked with the covenant with nature as a lived, embodied relationship rather than an idea. This marked the first stirring of the responsibility that follows from working as a nature therapist.

Here, we introduce animism and how ritual can be integrated as part of therapeutic practice, allowing the season itself to become a teacher.
Animism is not approached as a question of what nature or other beings are in any objective sense, but how we enter into relationship with them.

This view of nature also forms the foundation of Nordiske Spor, a deepening process grounded in Nordic animism, ritual practice, and relational engagement with landscape and seasons.
A new group begins at the end of January, and there is one place remaining.

Sammen med Jesper Mann er vi i gang med å gjøre klar til årets siste workshop — og igjen ser jeg hvor særegen den norrøne kosmologien rundt sjelereiser er, med teknikker og innsikter som har vokst ut av våre egne landskap og av hvordan våre forfedre møtte verden.

I vår norrøne tradisjon er det vi kaller «sjelen» bestående av flere deler:
noe som følger deg gjennom hele livet,
noe som hører til slekten,
noe som tenker,
noe som føler,
noe du blir født med,
og noe som går ved din side som beskyttelse.

Det er en rik arv å arbeide med, og jeg lærer noe nytt hver eneste gang — alltid med små skritt inn i noe som er langt eldre og større enn oss.

Þ𝑎𝑡 𝑘𝑎𝑛 𝑑𝑎,
𝑒𝑓 𝑠𝑒́𝑘 𝑡𝑢́𝑛𝑟𝑖ð𝑢𝑟
𝑙𝑒̨𝑖𝑘𝑎 𝑙𝑜𝑝𝑡𝑖 𝑎́,
𝑒𝑘 𝑠𝑣𝑎́ 𝑣𝑖𝑛𝑘,
𝑎𝑡 þæ𝑟 𝑣𝑖𝑙𝑙𝑎𝑟 𝑓𝑎𝑟𝑎
𝑠𝑖𝑛𝑛𝑎 ℎ𝑒̨𝑖𝑚-ℎ𝑎𝑚𝑎
𝑠𝑖𝑛𝑛𝑎 ℎ𝑒̨𝑖𝑚-ℎ𝑢𝑔𝑎.
- Håvamål #155
…………………………………………………………………………

Together with , we’re making the final preparations for our last workshop of the year — I’m once again reminded of how unique the Norse journey-cosmology truly is. Techniques and understandings not borrowed from elsewhere, but shaped by our own landscapes and by how our ancestors met the world.

In our Norse tradition, what we call «the soul» is understood as having several parts:
something that follows you through your whole life,
something that belongs to the family line,
something that thinks,
something that feels,
something you are born with,
and something that walks beside you as protection.

It’s a rich heritage to work with, and I keep learning every single time — always in small baby steps into something far older and wider than us.